Gamle folk

For de som kjenner meg, er ikke dette noe nytt. Jeg liker gamle folk! Jeg synes de har mye å komme med. De har opplevd enormt mye. Og de sitter der likevel. Jeg blir ydmyk i møte med eldre, fordi jeg tenker at det er utrolig alt de har klart. Og det gir meg tro på at ting går bra her i livet, og at man faktisk takler veldig mye i løpet av et langt liv.

Folk takler ofte mye mer enn de tror de kan klare. Mange mener at de selv vet når smerteterskelen er nådd for hva de kan ta inn over seg. Og så skjer noe av det de mener de ikke ville taklet, og så går de pokker meg i gang og takler det likevel. De går i gang med å mestre.

Det er kanskje det som er den store forskjellen på tenkte og ekte katastrofter. De ekte katastrofene går folk i  gang med å takle, men det er jo umulig med de tenkte! Da er man bare på hugget, man er klar og forberedt og sitter og venter på det store smellet! Som kanskje aldri kommer! Eller som Ingvard Wilhelmsen sier: tenk om man øver på feil karastrofe! Hva gjør man da?

Av og til ser jeg for meg hvordan det blir å være gammel. Jeg har grått hår og strikker veldig mange usymmetriske sokker. Jeg spiser veldig mange karameller og drikker uante mengder baileys. Og da håper jeg at jeg ikke sitter og summerer opp bortkastet tid på bekymringer som ikke skjedde i livet. Da håper jeg det ikke er så mange og telle, utenom de ekte da – som jeg taklet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s