Et varselrop!

Av og til er man så frustrert over noe, at det renner over. Av og til er man så engasjert i noe at det er umulig å holde igjen. Og av og til er hjertet så fullt av noe, at det må sies.

Sånn har jeg det ganske ofte, og etterhvert som årene har gått så har jeg mulig blitt bedre på å hold kjeft. Av og til. Andre ganger kjenner jeg det så sterkt at det bare må ut. Mulig derfor det blir blogg og?

Av og til bør man holde kjeft til man har tenkt seg om (se innlegget «Ekte»…), men noen ganger hjelper det ikke å tenke seg om fordi man sier det likevel! Og det er vel kanskje det jeg gjorde da jeg sendte inn teksten min til Tidsskrift for Den norske legeforeningen en regntung kveld på lesesalen i januar. Nå er den her: http://tidsskriftet.no/article/2238711

Av og til er det så godt å skrike!

Teksten min handler om hvordan jeg opplever det å være medisinerstudent. Det er ikke slik som dette jeg føler det hver dag, men det er en opplevelse som jeg har kjent på, og som jeg på et tidspunkt følte veldig behov for å si høyt. Den er ikke skrevet for å legge skylden på noen eller noe. Den er skrevet fordi jeg tror på det å være ærlig. Jeg tror på det å vise seg med skavankene på – jeg tror på at det blir bedre miljø av at vi av og til sier at vi ikke får det til. Og jeg tror på at endring ikke skjer uten at noen skriker av og til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s