Takk for meg!

Hei fine deg som har lest bloggen min. Tusen hjertelig takk for at du har besøkt den, tusen takk til dere som ivrig har kommentert, til dere som har send meg melding med en takk eller en etterlysning etter nye innlegg. Takk også til dere som har ertet meg, spøkt med at der-kommer-hun-der-som-er-god-nok og aller mest takk til dere som er så ærlig og sier at dere jammen ikke er enig i det jeg skriver.

Forleden snakket jeg med en veldig hyggelig kar som jeg har stor respekt for, og som sa at han er DYPT uenig i det jeg skriver om på bloggen min! HAHA! Poenget hans var vel at man ikke skal sette seg ned og slå seg til ro med å være god nok. Blir man lykkelig av det da? Hvem blir lykkelig og tilfreds her i livet av å sette seg ned i sofaen og si til verden at «fader heller, ta meg som jeg er, jeg er god nok». Han mente at dersom man skal komme noen vei og trives med seg selv så må man aldri bli altfor fornøyd. Man må ha mål i livet og jobbe for å oppnå dem. Det vil gi en følelse av mestring, og når vi føler mestring så blir vi lykkelige? (synd han ikke har egen blogg, for her føler han seg sikkert feilsitert…)

Tror du jeg er uenig med denne karen? Tror du jeg sitter hjemme for meg selv eller går rundt blant folk og er god nok som jeg er hele tiden? Og tror du jeg aldri ønsker å forbedre meg på noe? Svarene på dette er: NEI!

Denne bloggen ble startet fordi jeg var så lutalei av at mange (jeg?) skulle være så god til alt hele tiden. Den ble startet fordi jeg var så lei av at mange (jeg?) skulle fremstille seg selv som en bedre versjon av seg selv. Hver dag. Døgnet rundt.

Jeg mener man skal jobbe med seg selv. Jeg tror at man kan få til enormt mye om man bare bestemmer seg! Jeg tror DU kan få til alt du vil – om du bare vil det nok! Jeg tror på at mestring gir en god følelse. Men jeg tror ikke at man blir lykkelig av å være god i alt hele tiden. Jeg tror ikke at man KAN være god i alt hele tiden. I tillegg er det veldig mye morsomt og gøy med å ikke være så god hele tiden.

Så ja, man må ha mål i livet. Gjerne hele tiden. Men spør du meg, så må man på veien mot nye mål og mestring av og til slå seg til ro med å være god nok som man er, og man må også nyte den veien man er på. Blir man lykkelig dersom man tenker at «hvis jeg bare gjør slik og slik, om jeg bare blir god til det og får til det – da skal alt bli bra»? Si til deg selv at i dag var det godt nok – i dag har vært en fin dag. Finn din greie. Gjør det du liker! Det man liker får man jo ofte til! Og gi blaffen i om noen er bedre enn deg! Du er jo helt sikkert mye bedre enn det du var i går, eller i fjor. Man skal ikke sammenligne seg med alle andre, men heller seg selv. Er det deg mot resten av verden hele tiden kommer du jo alltid dårlig ut! Det er jo veldig mange flinke folk rundt omkring!

Jeg tror heller ikke på at man kan sette likhetstegn mellom egenverdi og mestring. Hva gjør man om man ikke mestrer da? Bør man ikke kanskje skille mellom det man gjør og den man er? Jeg tror at hvis alt skal handle om mestring hele tiden, og om det er din egen mestring som skal være målestokk for om du er fornøyd med deg selv, da kan mye bli vanskelig når man ikke mestrer.

I tillegg til at folk er uenig i at man skal sitte på sofaen og være god nok dagen lang, så har en del påpekt at det er jo veldig lett for meg å si at man er god nok. «Du klarer jo alt! Du har ingenting du skulle sagt!» For det første så får jeg ikke alt til, og for det andre så tror jeg ikke at «folk som får til alt» faktisk gjør det. Det er heller ikke nødvendigvis de som er lykkeligst. Snarere tvert i mot. Da blir jo fallhøyden enormt og opprettholdelsen av sitt «perfekte jeg» et marathonløp hver eneste dag!

Det blir ikke mer blogg på meg. Det tar for mye tid og den tiden har jeg lyst å bruke på helt andre ting. Jeg har jo fått sagt det jeg ville, og jeg tviler på at dere finner mine eventuelle nye antrekk, mine mange lesedager og mine kafeturer med venninner veldig interessant (for det er vel det man egentlig skal skrive blogg om?) Takk for meg!

PS: DU ER GOD NOK! HEIA DEG! =)

Advertisements

4 thoughts on “Takk for meg!

  1. Nå sitter jeg på Starbucks i New York og nyter en bagel med cream cheese og en deilig kaffe (som ikke smaker kaffe i det hele tatt – bare karamell og konfekt). 350 kcal i en kopp. Det er en god start på dagen det!

    Synes det siste innlegget ditt var veldig bra, og endelig er vi enige (det har vi nok vært hele tiden). Lykke til på desentral, Ingrid. Jeg savner deg masse på kullet, og skulle ønske du hadde blitt hos oss. Men nå er jo ikke jeg der heller, så da får det være det samme… 😛 Ha en strålende høst!

  2. Basta! Liker avslutningen, Ingrid 🙂 Du vet å få sagt det, og jeg har hatt stoooooor glede av å følge bloggen din. Du vet hva JEG mener:)

  3. Tusen takk for en herlig, inspirerende og givende blogg! Jeg kommer til å savne den, men heldigvis har jeg kilden til denne fantastiske bloggen tett til hjertet- jeg er heldig som får oppdateringene og tankene direkte fra deg<3

  4. Trist at du ikke skal blogge lenger! Jeg har nytt hvert eneste ord av det du har skrevet.. Du er så flink til å sette ord på ting! Jeg har vært enig i alt du har skrevet samtidig som jeg har lært enda mer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s